«Det finnes ingen quick-fix»

Forskere ved Avdeling for digital helseforskning (tidligere SPS) ved OUS har nylig gjennomført og publisert en «realist systematic review», som er en systematisk kunnskapsoppsummering, på implemetering av e-helseintervensjoner. Hva vet vi om hva som fungerer?

Kvinne leser på ipad

Det er en økende bevissthet rundt de positive effektene av elektroniske helseintervensjoner, eller e-helse, for mennesker som lever med langvarige helseutfordringer. Innen e-helse ser man potensiale for en bedre oversikt over egen helse, egenmestring, samt styrket kommunikasjon mellom pasient og behandler. Men, det er fremdeles usikkerhet rundt hvilke strategier som er mest effektive for å implementere og ta i bruk e-helseintervensjoner.

Seniorforsker Cecilie Varsi ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ønsket derfor å gå til litteraturen og gjøre en gjennomgang av forskning som er gjort på implementeringsstrategier, nærmere bestemt implementeringsstrategier for e-helseintervensjoner for pasienter med langvarige helseutfordringer som bor hjemme.

– For oss som utvikler og forsker på e-helseløsninger er det veldig interessant og viktig å vite hvilke tiltak og strategier som er effektive når vi skal få pasienter og helsepersonell til å ta i bruk disse løsningene.

Det er nemlig, som Varsi presiserer, ikke bare å presentere brukere for nye e-helseintervensjoner og tro at de vil begynne å bruke og benytte seg av disse av seg selv.

– Når du skal ta i bruk noe i klinisk praksis, så kan du ikke bare sette dette «noe» på et bord og tro at folk skal begynne å ta det i bruk. Du er nødt til å ha noen tiltak som hjelper helsepersonell og pasienter i gang med nyvinningene.

 

Utfordringene ved nye forskningsfelt

Annerkjennelsen av at implementering av e-helse ikke kommer av seg selv har ført til en vekst i implementeringsforskning. Men feltet er fremdeles nytt, noe Varsi har fått merke konsekvensene av i arbeidet med den publiserte kunnskapsoppsummeringen.

– E-helse og implementering er ganske nye fagfelt, noe som gjør at begrepene ikke har satt seg helt enda. Så da vi begynte å gjøre søk, ble det veldig mange treff.

For å begrense søket valgte Varsi og de andre forskerne som har jobbet med reviewen å konsentrere søket på publiseringer som gjaldt implementering av e-helseløsninger for mennesker som lever med langvarige helseutfordringer, som f.eks kronisk smerte, depresjon, artritt og diabetes. I tillegg  ble søket begrenset til å gjelde e-helseintervensjoner som tas i bruk hjemme av pasienten selv.

Likevel fikk Varsi og kollegaene et søk på hele 10 000 treff. Etter flere gjennomganger av både titler og abstrakter satt de igjen med 237 studier, som så ble gjennomgått i sin helhet. Av disse 237 studiene, ble kun 12 studier inkludert i den endelige reviewen.

Dette betyr ikke, sier Varsi, at det er gjort lite på implementeringsfeltet, men at den publiserte forskningen ikke nødvendigvis forteller oss om implementeringsstrategiene er effektive eller ikke.

Få studier av effekt

Hensikten med gjennomgangen av eksisterende litteratur på feltet var å oppsummere hvilke implementeringsstrategier som blir brukt, hva resultatet blir, samt forholdet mellom strategi, resultat og en vellykket implementering. For å vite mer om hva som faktisk fungerer og har effekt er det, ifølge Varsi, viktig å se disse faktorene i sammenheng. En implementeringsstrategi som opplæring kan for eksempel ha et godt resultat ved at 100 av 100 personer mottar opplæring i bruk av en e-helseløsning. Men hvis kun 30 av disse 100 faktisk tar i bruk løsningen, kan man da si at implementeringsstrategien har vært vellykket?

Et av de største funnene i kunnskapsoppsummeringen er at det finnes få studier som tar hensyn til alle disse elementene. I de fleste studiene Varsi og kollegaene gjennomgikk var ikke implementering hovedfokus eller hovedhensikt med studien.

– En del studier hadde hovedfokus på å teste effekten av e-helseintervensjonen, og ikke på selve implementeringen, forteller Varsi.

Et annet funn  var at studiene som ble innlemmet var rene kartleggingsstudier.

– Alle studiene vi fant er kartleggingsstudier, hvor de har kartlagt hvilke implementeringsstrategier som er brukt. Det var ingen sammenligningsstudier  hvor man hadde testet én type strategi opp mot en annen strategi.

Dette tror Varsi kan ha sammenheng med at det her er snakk om nye forskningsfelt, hvor man først må kartlegge hva som finnes av implementeringsstrategier, før man kan begynne sammenligningen. Dette gjør det imidlertid vanskeligere å skulle sammenligne effekten av strategiene. 

Hva fungerer egentlig?

Selv om Varsi og forskningsteamet ikke kan konkludere med hvilke implementeringsstrategier som er mest effektive, er det likevel noen strategier som ser lovende ut.

– Det vi ser er mye brukt, og hvor det er rapportert en sammenheng mellom strategier og resultat, omhandler ekstern fasilitering. Det vil si at du har noen eksterne som støtter implementeringen ved å tilby f.eks. informasjon og oppfølging underveis.

Andre lovende tiltak er «audit and feedback» og opplæring. I audit and feedback, følger man med på hvordan det går underveis med implementeringen, henter inn resultater og gir tilbakemeldinger til de involverte underveis.

 Opplæring av klinikere i den nye e-helseløsningen som skal tas i bruk er også av betydning. Og det er ikke nødvendigvis slik at «jo mer, jo bedre». Du må ikke gå tre dager på kurs og så går implementeringen bedre enn om du hadde hatt et to timers kurs. Det har vel så mye med kvaliteten på opplæringen, men også andre faktorer som motivasjon og ledelsesstøtte.

–  Kan man ut fra denne gjennomgangen si noe om hva som kjennetegner de tilfellene hvor implementering har vært vellykket ?

–  Det finnes ingen quick fix, jeg tror det er hele konklusjonen foreløpig. Først og fremst må man ta utgangspunkt i den e-helseløsningen man skal implementere og spørre seg hvor kompleks den er å bruke, hvor mange det er som skal bruke den og om det er noen som må forandre sin måte å jobbe på. Jo flere som må gjennomgå endring, jo vanskeligere er det.

Verdien av systematiske kunnskapsoppsummeringer

Etter en gjennomgang av litteraturen på implementeringsstrategier sitter Varsi og kollegaene igjen med en håndfull strategier som forskning så langt viser har vært knyttet til implementeringssuksess, i alle fall i de 12 inkluderte studiene. Dette tyder på at det fremdeles er et stort behov for videre forskning innen feltet.

Selv om det på dette tidspunktet ikke er mulig å si noe sikkert om hvilke implementeringsstratgier som er mest effektive, mener Varsi man likevel kan lære mye av slike kunnskapsoppsummeringer.

– Jeg tror vi har fått mer bevissthet rundt det å tenke implementering allerede fra utviklingsfasen av en ny e-helseløsning. Men også en enda større bevissthet rundt det å være lydhør ovenfor det praksisfeltet man skal implementere løsningene innenfor, for å få innblikk i hva de trenger, hva de absolutt ikke vil ha og hva det vil være mulig å gjennomføre. Det hjelper nemlig ikke å ha et perfekt verktøy hvis det ikke passer inn i praksisen slik som den er. Det er mye vanskeligere å forandre praksis enn å forandre løsningen!

 

Reviewen kan leses i sin helhet her.

Av Elanor Halvorsen Brendmo
Publisert 24. feb. 2020 14:40 - Sist endret 24. feb. 2020 14:45